Charlotte Aïssé
| Charlotte Aïssé | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 1693[1][2] Tsjerkessia[1] | ||
| Død | 13. mars 1733[2] Paris (Frankrike)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, essayist | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[3] | ||
Charlotte Aïssé (egentlig: Haïdé, kjent som Mademoiselle Aïssé (født i 1694 i Tsjerkessia i Kaukasus, død 13. mars 1733 i Paris) var en fransk brevskriver.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Hun var datter av en tsjerkessisk høvding men ble tatt til fange da hennes fars palass ble brent av osmantyrkerne på Ahmed IIIs tid. Tyrkerne fanget inn mange av sine slaver fra de tsjerkessiske område nordøst for Svartehavet.
Hun ble i en alder av ca. 4½ år solgt som slave på Konstantinopels slavemarked i 1768, til den franske ambassadør ved Høyporten i Istanbul greve Charles de Ferriol, for 1.200 livre.
Han fikk henne ført tll Paris der hun ble oppfostret av Ferriols svigerinne. Hennes bakgrunn og skjønnhet gjorde henne populær i Paris. Hun avbøyde en tilnærmelse fra regenten Filip II av Orléans og hadde en relasjon og en sønn med Chevalier d'Aydie.
I 1733 døde Charlotte Aïssé etter å lenge ha slitt med tuberkulose.[5]
Hennes brevveksling med venninnen Madame Calandrini (Julie Calandrini, 1668–1754) er blitt publisert flere ganger; første utgivelse skjedde etter redigering av Voltaire (1787). Brevene inneholder skildringer av mange av den tids berømte mennesker.
Mlle Aïssé i fiksjon
[rediger | rediger kilde]Mademoiselle Aïssé kan ha vært inspirasjonen til Abbé Prévosts Histoire d'une Grecque moderne (1740) og Claire de Duras' Ourika (1823).
Hun har vært protagonist i tre skuespill:
- 1854: Mademoiselle Aïssé, i fem akter i prosa, av Alexandre de Lavergne og Paul Foucher
- 1871: Mademoiselle Aïssé, skuespill i 4 akter, i vers, av Louis Bouilhet; hennes skikkelse ble spilt av Sarah Bernhardt
- 1898: Aïssé, komedie i 5 akter, i vers, av Louis Lautrey under pernnenavnet François Dejoux
Hun var også inspirasjonen til Rosa Campbell Praeds historiske roman The Romance of Mademoiselle Aïssé (1910).[6]
Utgaver av brevvekslingen
[rediger | rediger kilde]- Lettres de Mlle Aïssé à Mme C........., qui contiennent plusieurs anecdotes de l’histoire du tems, depuis l’année 1726, précédées d’un narré très court de l’histoire de Mlle Aïssé, pour servir à l’intelligence de ses lettre, avec des notes. dont quelques-unes sont de M. de Voltaire herausgegeben mit Anmerkungen von Voltaire, La Grange, Paris 1787. (Digitalisat)
- Lettres de Mlle Aïssé à Mme C........., Nouvelle édition corrigée et augmenté du portrait de l’auteur utgitt med anmerkninger av Voltaire, med portrett av F. Wexelberg, Mourer og La Grange, Lausanne/ Paris 1787.
- Lettres de Mesdames de Villars, de Coulanges, et de LaFayette, de Ninon de L’Enclos, et de Mlle Aïssé utgitt av Marie Gigault de Villars, Léopold Collin, Paris 1805.
- Lettres de Mademoiselle Aisse a Madame Calandrini. Avec une notice par M. Sainte-Beuve Gerdes und Lecou, Paris 1846.
- Lettres de Mademoiselle Aïssé précédées d’une étude de Sainte-Beuve utgitt med anmerkninger av Marcel Arland. Édition Stock, Paris 1943.
- Lettres de Mademoiselle Aïssé: précédées d’une étude de Sainte-Beuve Athènes : Editions Edkoseis, Hatier, Paris 1975
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- August von Kotzebue: Die kleine Sklavin, i Die Biene 2/1, Königsberg 1809, s. 129–180.
- E.et J. Goncourt: La Femme au XVIIIéme. P. Didot, 1887.
- Edmund Gosse: Mademoiselle Aïssé, i: French Profiles, Heinemann, London 1905, s. 33–62.
- Émile Couvreu: Lettres et portraits de Mlle Aïssé. I: Mercure de France. LXXX, 1909, s. 458–468.
- M. Arland: Mademoiselle Aïssé et le chevalier d’Aydie. I: Le Promeneur. Ed. du Pavois, Paris 1944.
- E Saman: Mlle Aïssé. Du marché d’esclaves de Constantinople aux Salons littéraires parisiens de la Régence. I: Mémoires de l’Académie des sciences et arts de Marseille. années 1983–1984, Marseille 1989.
- Anne Soprani: Mademoiselle Aïssé ou la nymphe de Circassie. Fayard, Paris 1991, ISBN 2-213-02570-3.
- Valerie Lastinger: Charlotte Elisabeth Aïssé in: Writings by pre-revolutionary French women. Von Anne R. Larsen, Colette H. Winn, Bind 2, Routledge, 1999, s. 543–558.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays, side(r) 30, bind 1[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12214066w, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ BnFs generelle katalog[Hentet fra Wikidata]
- ^ Burgerbibliothek of Berne Online Archive Catalogue
- ^ Aïssé – von der Sklavin zur Gesellschaftsdame, Schweizerisches Nationalmuseum
- ^ Rosa Campbell Praed, The Romance of Mademoiselle Aïssé (London, 1910) [1].